Vannmelon

 

Vannmelon er barnas favoritt på sommerren. I år ville vi prøve å dyrke våre egne. 

Her ser man resultatet! En eneste vannmelon ble det! Men vi er stolte av den ene. Vi høstet den i går og hadde den til dessert i dag. Den smakte helt fantastisk.

Bildet sier ikke noe om hvor stor den ble. Den ble bare 10 cm i diameter. Da sluttet den å vokse. Jeg lot den ligge lenger i drivhuset så den kunne modne. 

Jeg tror jeg vet hvorfor det ble bare en. Vannmelon har enkjønnete blomster og særbu. Det vil si at det på en og samme plante forekommer hannblomster og hunnblomster som på agurken. Melonfrukten utvikles bare etter at det er skjedd en velykket bestøvning og befruktning. I tilegg er melonen litt vanskelig å få til, så hvis den har begynt å lage en frukt, har den vanskeligheter med å klare å sette igang utviklingen av flere frukter. I tilegg hadde vi dørene på drivhuset mye lukket i sommer siden "lillemor" er veldig glad i å "rydde" der. Derfor kom det nok mindre humler og bier inn som kunne hjelpe til med bestøvingen. Luftelukene åpner seg selv men det var nok ikke nok. Jeg prøvde å skulle hjelpe til men hver gang jeg hadde planer om å bestøve melonblomstene var det bare hann eller hunn-blomster som var sprunget ut.

 Vannmelonene så veldig blasse ut inni, jeg trodde de skulle smake bare vann, men der tok jeg feil!

Neste år skal vi ha minst to planter, de trenger bare å stå med 35-40 cm mellomrom mellom plantene når de blir bundet opp. Da skal jeg få plass til dem.